Late dager, prøver å finne energien i meg selv. Men den mangler.
Lurer på hvor jeg har gravd den ned et sted. Men hvem vet.
Jeg er et stort surrehue, så kan jo også være jeg har glemt den.

Humøret mitt er helt på bunn fortiden. Og den minste irritasjon blir stor.
Det merker nok de rundt meg velig godt. Jeg er i en "nedeperiode"
Og bare man bruker litt feil tonefall eller snakker til meg hardt.
Reagerer jeg med sinne og frustrasjon, og noen ganger kommer tårene.
Men som jeg skrev, det er vel en nede periode.
Heldigvis har jeg godt nettverk som tar vare på meg <3

Og det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Så lever vi lengre liker jeg å tro.

. . .
Igår var jeg helt tom for krefter, allerede før 19 var jeg helt døsig.
Bare hang på sofaen, og sov der innimellom jeg hadde sjangsen.
Mia hadde besøk av oldermoren sin, så hun var veldig opptatt.
Men fikk lurt meg til litt ballspill med henne.

Idag har jeg hatt barnefri og har det frem til i morra. Og hva gjør jeg?
Jo, jeg sitter å døser, som jeg har gjort de siste dagene. Hurra.
Skal iallefall nyte det med å kunne sove lenge imorra.