Fugler har plutselig begynt å fasinere meg.. Dyr generelt.

Og det begynte på lørdag når en fugl fløy rett i frontruta på motorveien i 100 sona.
Jeg svatt og fikk hjerte i halsen. Jeg så fuglen falle og rulle bakover på veibanen,
helt til den landet i grøfta. Jeg har tenkt lenge på den stakkars fuglen.
Jeg håper den døde fort og ikke ble liggende å lide langs veikanten.
Hadde det vært en vei der jeg kunne stoppet, hadde jeg nok stoppet for så å lete etter fuglen,
for å se om den ikke led noe smerte. Tenk om den hadde fuglebabyer hjemme.

 

 

Idag morges når jeg skulle kjøre Mia i barnehagen fikk jeg øye på noe spesielt.
Jeg måtte stoppe på et busstopp like ved veien fordi jeg fikk en telefon jeg måtte svare på.
Imens jeg hadde levert Mia, var det en fugl som hadde blitt påkjørt, og lå i veien.
Da var det en annen fugl som fløy hen til den, og dradde i fuglen. "Hey, våkn opp kompis"
Det kom en bil, fuglen flyttet seg, så fort den hadde kjørt forbi, fløy den tilbake til fuglen som lå.
Den tok tak i vingen og dradde den ut av veikanten opp på gresset like ved.
Fuglen som lå nede ble dyttet i. "Lever du kompis?" Fuglen så plutselig så fortvilet ut.
Hoppet rundt og laget fugle lyder, akkuratt slik som om den skulle grine over det som hadde skjedd.

 

Kom også til å tenke på andre hendelser, som når pingsvin, rev, katt og andre dyr blir påkjørt.
Hvem rydder opp? Oss? Dyrene? Desverre er det få som stopper opp for å se om dyret lever enda.
Tenk om det hadde vært en liten kattepus med navnebånd på. Tenk på familien som leter.
"Tonje da, ikke bry deg om noen stakkars dyr, slik skjer jo daglig. Naturens gang."
-Nei vet du hva, det er individer som har følelser og familie, akkuratt slik som oss mennesker.

 

Så for noen år siden en film, lurer på om det kan være på youtube den lå på.
Den handlet om en hund som hadde blitt påkjørt på motorveien med masse trafikk.
Da en annen hund trosset trafikken og brukte sitt eget liv som innsats for å redde.
Den dradde den andre hunden over til den andre siden, der bilene ikke kjørte.
Noen av dere som har sett den? Og vet hvilken film jeg snakker om?

 

Vent litt, tok å googlet, her er fiilmen;

 

 

Rørende film.

Fantastisk flott vær idag. Rart hvor mye energi man får av sol.
Både seg selv og andre blir så glade. Og som alle vet, smil smitter!

 

Så fint vær at jeg faktisk bestemte meg for å gå på skautur med Maylin og Karin.
Turen falt på Møvigknatten, et utrolig fint turområde her jeg bor. Med gammle bunkere.
Turen kan være nokså slitsom opp med tanke på snø som enda ikke har smelta.
Og noe jeg lærte, igjen. Er at jeg ikke skal gå på skautur med joggesko så tidelig på året. 
Steike å blaude vi var når vi kom frem og enda blaudere på vei hjem. 
Men hey, litt blaude sko er absolutt verdt turen :) Og turen varte i tre timer.!

Og til dere som ikke vil bli så forvirret; den hunden som er sort og vit er min.
De to andre små er Maylin sine.

 

Og etter turen kjørte jeg ned for å hente Miagull, som var over gjennomsnittet glad i dag.
Fikk et skikkelig smellkyss mitt på trutemunnen, mens hun sier æslår dæ etterfulgt av et rampete smil.
Hun hadde tydeligvis hatt det helt kanon i barnehagen, og var så stolt der hun fortalte at hun hadde
vært oppe å lekt sammen med de på den stor avdelingen. Og kontroll over gutta har hun allerede.
Satt i ronsa (huska, reila, dissa   ja det finnes så mange ord) mens to gutter stod og dyttet henne frem og tilbake.
Om og om igjen. og når dem ikke helt orket mer, ble hun rasende, så de ble stående der å dytte.

 

Kan ikke annet enn å flire, noen har det bare i seg ;)

 

Kjørte Mia i barnehagen idag, var så fornøyd. Merker det er godt å være tilbake.
Til torsdag og fredag skal de ha dyreutstilling i barnehagen, og det gleder vi oss til.
De har laget tre forskjellige ting hver. Har sett den ene, og det var en pen fugl.
Gjett om jeg skal vise dere det når jeg får lov å få det med meg hjem.
Mia er super flink og kjempe kreativ. Er iallefall det de i barnehagen sier.
Og det merkes utrolig godt her hjemme.
(Holder forresten på å pusse opp enda, derfor gulvet ser slikt ut)

 

Har forresten vært ute å måket snø i mange timer. Er jo så mye.
Så hadde vi nettopp blitt ferdig med tarassen, satt oss inn og fått varmen igjen.
Plutselig hører vi noe skikkelig rabalder fra taket, og vips var hele tarassen full av snø igjen.
Så nå kan vi egentlig bare manne oss opp til å gå å måke igjen.
Men heldigvis stod det ikke noen under!

 

Tok nattstellet og det på Mia. Skulle bare løpe opp å hente en pysj til henne,
siden jeg hadde glemt å ta den med ned.  Ble plutselig så stille så snur jeg meg.
Der står Mia å heller all fiskematen ut i akvariumet, med den onde latteren.
Hun mente det jo sikkert godt, for hun gir jo Nita mat, og hun har jo sett meg gitt
fiskene mat, så hun tenkte vel det var på tide at hun fikk mate de også.
Men nå får vi bare håpe de overlever, og at de ikke er så sultne.
Overfòring hos fisk er en vanelig dødsårsak (og en vanelig nybegynner feil).
De har iallefall fått seg et skikkelig festmåltid. Prøvd å tatt opp litt med alt kommer ikke opp.

Og jeg har malawi fisk, om noen skulle være intr i å vite det.

Ble en litt sånn altfor sein kveld i går, merket det når jeg skulle stå opp.
Så på søndag spurte jeg Mia; "Hva skal vi finne på idag snuppa?"
Svarene kom klokkaklare med et stort smil; "Pappa, beste og far"
Så da hadde vi nesten ikke noe annet valg enn å ringe pappan.

Han skulle egentlig ha samværs dag med Mia på torsdag, men siden
Mia har vært hjemme med feber over lang tid, valgte vi å stå over.
Er nok best å være hjemme, enn å gå ut i det sure været som har vært.
Men hun har snakket om pappan sin siden, når rutinene ikke blir fulgt.
Men på søndag måtte jeg gi meg, feberen var borte og vi hadde bare sår hals igjen.
Der fikk hun løpt og kost fra seg, så hadde ei som la seg som pent og pyntlig uten en lyd.
Hun kunne faktisk ikke legge seg fort nok.

 

Seinere på kvelden tok jeg en tur til Pål og Kenneth, der vi satt å så på verdens ekkleste film.
Viste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, hendene var iallefall ofte over øynene.
Tror kanksje det var Saw 2(?). Den var iallefall veldig intens.
Og Grandisen vi nettopp hadde kjøpt fristet plutselig ikke like mye lengre.

 

Er så godt å se når det er harmoni mellom barn og hunder, dyr generelt.
Tror de fleste barn har godt av å være sammen med dyr. At det er sundt.
Man lærer å respektere dyr, være omsorgspersoner ovenfor andre.

 

Må få lov til å skryte av gullungene mine (ja bikkja også.)
Er så imponert over tålmodigheten til Nita, Så tilittsfull.
De går så fint sammen, koser og leker. Og Mia er flittig på i gi godbiter.
Men merker det godt når kvelden kommer, Nita er ganske sliten. ;P

 

På bildene over ser dere Mia i stor aksjon: Sitt, dekk og gi labb. :)
(Holder på å pusse opp, så derfor er det et slikt forferdelig gulv nå)


Bladde fort i noen bøker med bilder av en ku, så sier Mia;
"Titttaa" (Nita) Riktig nok var det samme flekker og farge på kua.

 

Samtidig skal man huske, at det ikke kun er hunden som skal være snill ved barna,
men at barna først og fremst er snille ved hunden.

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært umulig sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

 

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)

 

Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.

 

Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" ? allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

 

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".

 

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn ? for dine kjærtegn var så skjeldne ? og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..

 

Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund ? tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..

 

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.

 

Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet . Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"

 

Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..

 

Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"

 

De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater . De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden .

I begynnelsen , når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg ? at du hadde skiftet mening ? at det hele bare var en vond drøm..

 

Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der ? uvitende om deres egen skjebne ? som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..

 

Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

 

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

 

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..

 

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa  "unnskyld".

 

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..

 

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at  "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..

 

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på. Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3



Kjære kjære alle dere der ute. Vi trenger hjelp. Deres hjelp!

Surfet rundt på facebook i sted. Kom over noe helt grusomt, jeg kan faktisk ikke sette ord på det. Er helt mållaus. At folk kan være så syke i hode, fatter jeg ikke. At folk kan ønske andre forsvarsløse dyr noe så vondt, det fatter jeg heller ikke. Jeg vil ikke skjønne det, det skjærer meg langt inn i hjerterota!

Advarsel
- siden inneholder sterke ord og bilder.

Vær så snill å rapporter denne siden. (det kan man gjørre om man går inn på linken/siden, går helt i bunden på venstre side, det står det rapporter!)

Jeg har gjort det beste jeg kan, delt den på facebook slik at flere kan få rappoertert den, deler denne med dere lesere i håp om at dere vil hjelpe. Jeg har også sendt mail til dyrebeskyttelsen.

Hundefòrdilemma. Jeg har en utrolig kresen hund, som (nesten) ikke liker annet en biff og kjøttbein. Tørrfòr vil hun nesten ikke ha i det heletatt, å spiser kun noen få biter.

Via www.buzzador.no har jeg fått lov å teste Friskies 2in1. Dette tenkte jo jeg at dette må falle i smak, siden man kan bløte det, å få en saus over. Men som den kresne hund jeg har, falt heller ikke dette i smak. Men nabohunden derimot, elsket det!

Så da spør jeg dere hundeeiere. Hva spiser deres hund? Har dere noen tips?

Gratulerer så mye med dagen Nita, verdens beste hund! Tenk at du allerede har blitt tre år.

Hun har vært en god støttespiller gjennom mye. Hun kan ikke snakke, men gud så mange dype samtaler vi har hatt. Hun har jeg gråtet mange tårer sammen med. Er nok en grunn til at sier at hunder er menneskes bestevenn.

"Hvis en hund hopper opp på fanget ditt, er det fordi den er glad i deg. Hvis en katt gjør det, er det fordi du har det varmeste fanget."

Vi får vel lage en biff til deg, så vi får feiret dagen din ordentlig.

Var en tur å hentet ved tideligere i dag. Når jeg kom inn igjen satt jeg meg ned i godstolen. Etter vært syntes jeg det ble fryktelig stille. Jonas kommer ikke når jeg roper, ikke hører jeg han heller ikke. Gikk rundt å leitet. Han kunne ikke være på soverommene, badet og boden, dørene er jo lukket. Så kom jeg på at jeg hadde vært å hentet ved å ikke lukket døra etter meg, så nå har jeg vært ute i 3 og en halv time å letet! Men Ingen Jonas.

Men så kom jeg på at rett før at jeg gikk ut å hentet ved heiv jeg inn ei skitten klut, men ikke lukket døra, å i mellomtiden har Jonas løpt inn i på badet å lagt seg i liten haug med klær , badet er ganske så varmt med varmekabler. Å på veien inn igjen hadde jeg lukket døra til badet igjen.

Vaskemaskinen har stått på også, så han har sikkert ikke hørt meg når jeg har ropt på han.
Men jeg fikk iallefall en god tur ut, sammen med Nita å lete.

Han er så rar
-fantastisk hund jeg har!

Fysj å kaldt det er å lufte bikkjene. Brr. Jeg skulle faktisk ønske de gikk på samme do som oss mennesker, så slepper jeg å ut i denne sprengkulda. Merker godt at Jonas ikke har fått så mye tur han pleier pga at det er så sykelig kaldt ute, helt grusomt er det. Jonas har skikkelig fritidsproblemer nå, løper rundt etter halen som en annen tulling, får meg iallefall en latter.


Jonasen med smilemunn.

Nå skal jeg straks spise frokost, etter det skal jeg se om jeg får rydda noe i boden, hadde vært greit med noen hyller der og mere plass.

Info om fisken - > Trenger god plass i akvariet. Aggressiv mot artsfrender. Godt beplantet akvarium med mange gjemmesteder laget av røtter og steiner. Fint bunnsubstrat. Territoriell. Flere individer av arten krever større akvarium enn oppgitt her. Fisken passer ikke i et selskapsakvarium med mindre og rolige arter. Blir mer og mer aggressiv og territoriell med alderen. God filtrering og gode, rutinemessige delvannsbytter.

Arten er "rødlistet" med kode EW i IUCN. Dette betyr at arten i sin naturlige form er helt, eller nesten helt, utryddet

Ildhale gjør mye av et akvarium, den er flott å se på. Et must i et akvarium mener jeg. Ildhale er en bundfisk, som er med å støvsuger akvariuemet. Som skrevet over kan denne fisken være svært aggresiv, noe jeg har lite erfarling med.  I 600 literen hadde vi noen svære av disse, ikke tegn til agresivitet i det heletatt. Gikk fint sammen med både store og småfisk. Ildhalene trives fint i mitt 110liters, men fisken må nok byttes ut etter vært som den blir eldre, for den trenger større plass å svømme på.

Syntes du Ildhale er fint?

Off, fikk jo sjokk når jeg våknet i dagmorges, alle fiskene svømte på toppen av akvariumet inkl mallene, alle hjespet etter luft. I full panikk gikk jeg rett inn på www.akvaforum.no å forhørte meg rundt. Okygenmangel, fiskene mine har oksygenmangel!. Fikk en del ekstra ting til karet som jeg skulle bruke i går, å dette har tydeligvis tatt all oksygenet til fiskene. Så nå måtte jeg tømme over 70% av akvariumet, for så å tilsette nytt vann, uten produkter i. Nå svømmer fiskene over alt å ser ut som å ha de bra igjen. Snakk om å skremme fiskemamma da.

Mallene er vel min favorittfisk.! De gjør stor nytte i akvariumet. å er de veldig spesielle og kule. De er vel egentlig så stygge at de blir kule. 


Knurremalle - > Navnet knurremalle har den da den kan lage en knurrende snattrelyd, dette gjøres ved å bevege beina i brystfinnene, og forsterke lyden med svømmeblæren. Rygg- og brystfinner er svært spisse, og kan låses i utslått posisjon, noe som gjør det vanskelig for fugler og andre rovdyr å svelge den. Av samme grunn kan det være vanskelig å fange fisken i hov.



Ancistrus - > Dette er nok den vanligste mallearten i akvarium. Den er en relativt fredelig malle som tar seg av algespisingen i akvariet ditt. Den er utrolig arbeidsom, spiser, skraper og leter etter alger hele tiden. Et "must" i akvariet synes de fleste.

Var en tur på myrene dyrebutikk, henne i Arendal. Fikk med meg noen Palettciklider.  Fisken er så utrolig vakker med kjempe fine farger. Å, jeg gleder meg til de er avklikmatisert slik at jeg kan ta de oppi til de andre fiskene. Se så vakkre.

Jeg har fått meg en liten valp. :)

Det er en Dvergpincher i fargen brun. (Eller rød slik som det heter i hundespråket.) Valpen kommer fra kennelen Norwingstars i Nannestad ikke så langt fra Oslo.

Kennel navnet hans er
Norwingstars Jared Leto.
-men vi kaller han bare Jonas.

Sammen med Jonas fikk jeg:
- leveres reg. i Norsk Kennel Klubb (stamtavle)
-vaksinerte(EU-pass medfølger)
-helsesjekket (attest)
-chip-merket
-markbehandlet



Er han ikke nydelig a?